Hopp til innhold

Ach, du lieber Berlin!

Jeg våknet nøyaktig 2min før alarmen skulle vekke meg. Perfekt!
På med joggebukse og T-skjorte, ned og spise frokost.
På vei ut fra frokosten sjekket jeg været, grått og overskyet, litt kjølig, vått på asfalten, men oppholdsvær. Perfekt!

Tilbake på rommet fant jeg frem løpeantrekket, skoene og pakket skiftetøyposen. Jeg forberedte meg på å vente en god stund på at Kristian skulle komme i mål. Han startet nesten en halvtime etter meg, og hadde også en planlagt sluttid som var et godt stykke bak meg. Så da var det bare å ta med seg den langermede Swix'n og alt annet av varmt og langt.
Jeg hadde med meg to par løpesko, så de jeg ikke løp maraton med kunne jeg jo ta med som skiftesko. Perfekt!

Race outfit! Trimtex singlet, Nike kort løpetights (med plass til to gels i lomma på ryggen), Karhu sokker, Casall sports-BH, H&M truse og Nike Vaporfly 4% Flyknit med tidtakerchip.

Kl.8.00 trasket vi bortover mot S-bahn'en, og tok den de 4 holdeplassene bort til Hauptbahnhof, sammen med 46.000 andre mennesker i samme ærend. Det var løpeshortser, løpetrøyer i skrikende farger og løpejakker fra forskjellige maraton rundt om i hele verden så langt øyet kunne se. Her trengte man ikke å vite veien, det var bare å plassere seg i midten av saueflokken, og gå med røkla. Perfekt!

De blå merkestripene. Er det tilfeldig at det er 3 striper og at Adidas er leverandør av de offisielle maratonklærne i Berlin Maraton..?

Etter å ha gitt fra oss skiftetøyposen, skilte Kristian og jeg lag, da vi skulle i forskjellig startwave. Det siste jeg sa til han var "husk at du er god på å ha det vondt!", og det siste han sa til meg var "Finish strong!", mens han pekte på tatoveringen på min høyre underarm. Så, da var word of the day avsagt, og det var bare å adlyde!
Det å avslutte sterkt var noe jeg hadde bestemt meg for på forhånd. Denne dagen skulle jeg ha negativ split, og rett og slett ikke falle for fristelsen å gjøre noe silly walk eller pity trasking på slutten. Så "Finish strong" passet utmerket i dag. Perfekt!

Vi har ankommet startområdet, med Riksdagsbygningen i bakgrunnen.

Etter å ha tatt en kvalifisert Sol-sniking i dokøen, hadde jeg klart å brøyte meg vei inn i den overbefolkede startpulje E. Jeg trodde jeg hadde gått feil, da jeg så på startnumrene til omtrent alle rundt meg at de tilhørte startpulje F, men nei - jeg sto korrekt og de hadde sneket seg for langt frem. Men jeg ble bare stående, og stresset ikke mer med det. Jeg så fartsholderne på 3.30 seg fremover og langt fra meg, til jeg mistet dem av syne. Men jeg tenkte jeg kunne heller løpe inn forspranget, og dermed ha litt å gå på sub3.30 om jeg valgte å slå følge med dem senere. Perfekt!

Etter å ha sendt avgårde eliten og de første puljene i startwave 1 var det altså min tur. Og jeg var skremmende rolig ved start. Startskuddet gikk, og som i de fleste store løp, så skjedde det absolutt ingenting, skikkelig antiklimaks! Det gikk nesten et halv minutt før vi etterhvert begynte å gå fremover, og under startseglet hadde jeg akkurat fått opp farten til lett jogg, idet jeg startet klokka. Og omtrent samtidig begynte det å regne, og jeg tenkte at i dag skal jeg gjøre dårlige nyheter til gode nyheter, så dette regnet betød bare lykke! Perfekt!

Jeg hadde bestemt meg for å være en sånn kjedelig løper. En sånn løper som verken svarer på high fives, som ikke hoier og gjør sprell foran kamera, verken for arrangørenes kamera eller vanlige heiafolk sine kamera. Jeg skulle prate minimalt med andre løpere og rett og slett bare løpe. Jeg holdt meg stort sett i midten av de brede gatene, og løp så jevnt som mulig. Ingen byks for å komme å forbi folk, bare være tålmodig og vente på at det åpnet seg ei luke, og prøve å gjøre ting så "smooth" som mulig.
De første kilometerne føk forbi, og jeg kjente på beina at jeg virkelig hadde dagen! Ingenting nevneverdig skjedde de første 20km, de gikk oppskriftsmessig på (5K): 24.55, 24.47, 24.34, 24.38. Halvmaraton ble passert på 1.44.14, 30sek foran sub3.30 skjema. Perfekt!

Men på 27-28km kjente jeg at jeg måtte jobbe litt ekstra for å holde kilometertidene under 5.00min/km. Jeg hadde med meg ordene fra fjorårets PT Alfheim, at "alt frem til 30km er transport og skal føles lett". Så da syntes jeg det var for tidlig å kjenne at det begynte å koste. Jeg ble plutselig veldig sulten også. Jeg rev opp en Maurten gel, og tygde i meg halve (ja, den er så fast at den må tygges og tvinges ned). Jeg vet ikke om det var takket være Maurten eller placeboeffekten, men sulten ble borte og kilometertidene holdt seg fortsatt steady under 5.00, og 20-25km gikk på 24.42. I etterkant har jeg funnet ut at i akkurat dette partiet, 27-29 km, er det litt stigning i den ellers paddeflate løypa. Så det var nok grunnen til at det føltes litt tyngre.
For etter 30km så kom det kilometer på løpende bånd med tider på under 4.50min/km, og dagens raskeste 5K; 24.14. Jeg skjønte ingenting, annet enn at dette virkelig var dagen. Perfekt!

Som den tallnerden jeg er, så regnet og tenkte jeg på tall hele veien, Passeringstider, muligheter for sprekk men fortsatt klare sub3.30, sluttid hvisomatte dersomatte... Disse tankene snek seg nok inn, fordi jeg begynte nå å kjenne at det røynet på, og jeg er sikker på at det var fraværet av langturer de siste ukene som nå meldte seg. I tillegg var det nå sprutende regn, motvind fra alle kanter og kaldt.
Strekket 35-41km er seigt, kjedelig og utmattende. Det skjer liksom ingenting her, samtidig som været sikkert gjorde sitt til at det var en del færre tilskuere enn i fjor. Man løper bare laaaaangt bortover en bred flerfelts vei og venter på at 90-graderssvingen skal komme. Og det er ikke hvilken som helst sving, det er Svingen! Svingen som gir deg lovnaden om at du snart skal se Brandenburger Tor og få bekreftet at målet faktisk nærmer seg. Det føltes uuueeendelig langt! Lysten til å gå meldte seg flere ganger, men fanken heller! Finish strong! Og akkurat da jeg trodde jeg måtte gi opp kampen mot silly walk, så kom den etterlengtede Svingen! Perfekt!

Det røyner på, og regner på. Cirka 37km.

Etter å ha hatt en dipp frem mot 41km klarte jeg å mobilisere litt krefter til å holde samme fart inn mot mål. Jeg kunne ikke gjøre store fartsøkningen, da er jeg ganske sikker på at den murrende følelsen i høyre leggen hurtig hadde formert seg til en huggende krampe. Så jeg måtte bare holde den i sjakk ved å løpe kontrollert og jevnt.
Siste 5K gikk på 25.14, noe som forteller om en indre kamp, som jeg endelig VANT. Så mange ganger har jeg fått en veldig negativ opplevelse i maraton, siste 5-8km, men denne gangen klarte jeg å bite tenna sammen, og gjøre økningen i 5K-splittid minimal.

Vel over målmatta stoppet jeg klokka, men trengte ikke å se på den for å vite at sub3.30 var oppnådd. Jeg var så sliten at jeg nesten ikke klarte å se klart, men så glad, lettet og fornøyd at jeg måtte strekke armene i været, pekefingrene opp og "jaaaaaaa!". Offisiell tid ble 3.28.21 - nailed it! PERFEKT!

Fornøyd! Klissvåt, iskald og sliten. Men fornøyd!
Velkommen i samlinga mi!

Etter å ha hentet ut skiftetøyposen, skiftet jeg alle klærne, ja alle klærne, helt inn til netto’n! Det innebar å lirke av meg trusa i sittende stilling (ikke lett når klær og hud er klissvåte) og å få ei vilt fremmed dame til å holde opp plastduken som vi fikk etter målgang som skjermbrett, mens jeg vrengte av meg sports-BH og lirket på meg ei Swix-trøye. Men så hadde jeg jo selvfølgelig lagt igjen de ovennevnte ekstra løpeskoene på hotellrommet! Bannet både stille og høyt, mens jeg dro på meg Vaporfly’ene igjen. Og med sine dårlige egenskaper hva gjelder å stå imot fuktighet, var de jo selvfølgelig gjennomtrukket av vann. Tok nøyaktig 3 sekunder før de tørre sokkene var klissvåte. Perfekt... Memo to self det altså!

Enden på denne klissvåte solskinnshistorien er at jeg ved hjelp av telefonisk kontakt med Eva (siden trackingappen hadde gått helt i frø) fikk vite at Kristian overgikk alle spådommer og lå inn an til en sluttid på rundt 4.00, med et meget tynt treningsgrunnlag.
Da han endelig kom rekende til skiftesonen som ei våt, men lykkelig, kråke lo og gråt vi om hverandre! Pers og full klaff for begge! Perfekt!

Til slutt noen tørre tallfakta:
5K-splittider:
0-5: 24.55
5-10: 24.47
10-15: 24.34
15-20: 24.38
20-25: 24.43
25-30: 24.31
30-35: 24.14
35-40: 25.14
40-42.195: 10.48

1.halvmaraton: 1.44.14
2.halvmaraton: 1.44.08
Negativ split med 6 sekunder!
Snittfart 4.56min/km.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert.