Hopp til innhold

Bakgrunnen for denne offensive anskaffelsen var at jeg hadde en intervalløkt på bane, i trøndersk høstvær - altså 3-4 varmegrader og rim på tartanen. Økta ble ikke spesielt god, leggene stivnet av de mange "glipptakene". Dette irriterte meg nok til å begynne å vurdere piggsko.
Og da jeg et par dager senere ble månedens verver i Kondis, kunne jeg hente meg et par valgfrie sko på Løplabbet. Da ble det selvfølgelig piggsko!
Jeg hadde egentlig planlagt å kjøpe en annen, litt snillere modell for piggsko-nybegynnere (Nike Spike-flat), men "heldigvis" hadde de ikke den i min størrelse.

Da jeg kom til Løplabbet var det altså for å kjøpe Nike Spike-flat, men den hadde de ikke.
Selgeren fant da frem Nike Zoom Rival D 10. Den føltes bare ikke helt riktig...
Så da var det bare å velge fra øverste hylle, Nike ZoomX Dragonfly. Og da var jeg solgt!
Med en gang jeg fikk skoene på, kjente jeg at dette var en sko med mye mer spenst og respons fra sålen, siden den var mye stivere. Og det var så mange kule detaljer på denne, alt fra farger, til materialvalg at ikke var noe å dvele ved veldig lenge.

Veldig stilige farger, kule detaljer og godt materialvalg. Det følger også med en oppbevaringspose.

Lissene har nesten motstandstagger, og sitter veldig godt når du har knyttet dem. Jeg har en mental greie at jeg må alltid ha dobbeltknute på lissene, og på piggsko intet unntak. Men her kunne jeg faktisk latt være, siden disse tror jeg neppe sklir opp av seg selv.

Jeg er også av typen som må snøre skoene relativt fast rundt foten, ingen løse tråder her!
Og siden tøyet i denne skoen er veldig tynt, var det derfor gledelig med en viss ekstra polstring (gummibelegg) på tunga, under selve knuta på snørene. Dette gjør at lissene/knuta ikke skjærer inn i ankelen, men man fordeler trykket på hele denne "puta".
Ellers er det også en slags polstring eller "ring" i åpningen, som gjør de stivere i kanten, som igjen gjør det enklere å ha de på enn om de bare skulle vært at mykt stoff. Derfor var det ingen problemer med å ta på seg denne, selv om jeg hadde det travelt (for å unnga for lang pause midt i intervalløkta) og ivrig.

Fargene er som vi har sett på flere Nike-modeller siste tiden, i hvit med en vinge i glidende farger fra rødt til rosa på yttersiden, og blått og grøn på innersiden. Også sålen har fått samme fargemønster. Dette gjør skoene veldig stilige, og de ser veldig raske ut (viktig!).
Til og med piggene har fått en slags regnbuefarget glans, så det var veldig gøy å skru inn disse med det medfølgende skrueverktøyet.

Rett og slett kule farger!

Så til det som egentlig er viktigst: selve løpingen med disse knæsje piggskoene.
Jeg har nå løpt med de tre ganger, og smilet går omtrent rundt når jeg løper med dem!
De gjør absolutt det de skal, pluss litt til.

Jomfruturen med disse ble på slutten av en pyramideintervalløkt:
Bolk 1: 800-600-400-200m i 4.40min/km.
Bolk 2: 200-400-600-800m i 4.30min/km.
Bolk 3: 800-600-400-200m i 4.20min/km.
Hvor jeg skulle løpe med piggskoene i bolk 3 (etter samråd med min PT Per Gunnar Alfheim).
Det endte med at jeg hadde fullstendig overtenning på de to første bolkene, fordi jeg gledet meg så til å prøve piggskoene som lå og venta på meg ved sidelinjen. Altså generelt 10-15sek for raskt i kilometertid.
Og da jeg fikk på piggskoene ble det helt galematias, og jeg klarte ikke å la være å løpe (altfor) fort! Snittfart på dragene lå på rundt 4.00min/km, og enkelte perioder på 3.50min/km. Haha!
Jeg kjente også at det kostet meg ikke noe ekstra å løpe såpass mye for fort.

De første (ustøe) skrittene med skoene gjorde at jeg måtte omstille meg, og virkelig tenke teknikk hele tiden. Det å få hofta høyt og fremover, og også være veldig aktiv i ankelleddet ble viktig for å få utnyttet ergonomien i skoene. Om jeg ble liggende "bakpå", med knekk i hofta og tung landing på hæl så ble all effekt borte, og jeg måtte jobbe ekstra for å komme meg over hofta, og over i neste steg.
Men da dette var på plass fløt det ekstremt bra.
Piggene ga meg spikerfeste på den rimbelagte tartanbanen. Så var jo allerede "mission accomplished" for min del, få feste!
Skoene er paddeflate (0 dropp), og da tror man kanskje at de blir "døde" og kjedelige. Men da tar man fullstendig feil!
Den stive sålen ga en utrolig boost i fartsretningen for hvert fraskyv - det var bare å henge på de løpske beina. Det var som å løpe med noen veldig lekne fjærer under beina. Nesten så jeg forventet å høre "spjoing" i hvert fraspark, for jeg følte virkelig at jeg hoppet fremover!

Jeg hadde et mislykket PB-forsøk på 5000m sammen med en gjeng fra Kondis. Jeg turte ikke å løpe med piggskoene, siden det bare var 12 dager før høstens store mål; halvmaraton og perseforøk på Jessheim vintermaraton.
Da det ble avlyst, tok jeg med meg piggskoene til banen, og hadde først planlagt en hard intervalløkt. Men så, nok en gang i samråd med Alfheim, ble det i siste liten gjort om til et nytt forsøk på 5000m, denne gangen helt solo, men med to gode hjelpere, piggskoene!

For å gjøre en 20.53-lang historie kort, det ble pers, det ble endelig sub21 og det gikk helt fint å løpe med disse i en såpass heavy økt som en 5000m, etter minimalt med tilvending.

Takk for hjelpa, Nike ZoomX Dragonfly! Sub21 på 5000m - CHECK!

Min konklusjon er at det er fantastisk gøy å løpe med piggsko!
Jeg trengte heller ikke mye tilvending, jeg har ikke kjent noe i verken legger eller andre plasser, som jeg fryktet. Men dette er høyst individuelt og avhenger av hvor mye beina er vant til å løpe fra før.
Disse skoene har både praktiske og kule detaljer, kjennes gode på foten (det vil si, man kjenner jo nesten ikke at man har de på seg) og med godt basisgrunnlag kan disse skoene gi veldig morsomme baneøkter!

Kanskje du vil hjelpe meg å få flere vervepremier i Kondis' vervelotteri? Meld deg inn i Kondis og bruk min ambassadørkode 404 ved innmelding, så får du 100kr rabatt! Kanskje "drypper" det også litt på folk i nærmiljøet (Kondistreninga og bekjente) om jeg vinner ting jeg ikke trenger.

I desember 2019 ble jeg månedens verver i Kondis, og det regnet premier på meg. Blant annet vant jeg et gavekort på valgfrie løpesko fra Løplabbet.
Siden jeg ikke har hatt noe stort behov for nye løpesko på noen uker (utover det generelle behovet at man jo aldri har nok løpesko, og kunne godt tenkt seg flere), så har jeg ikke hentet ut dette paret før nå.

Valget falt fort på New Balance Fuelcell Rebel. Det var et merke jeg ikke hadde vurdert på forhånd, mye pga. "fordommer" om at NB er kjedelige sko. Men så feil kan man ta!

Minner mer om en fritidssko...

Førsteinntrykket (fargen og materialet) ga meg en følelse av at dette var et par kule fritidssko. Vårens modell er i dus rosa-oransje og grå, med sjokklilla detaljer og såler i sterk kontrast.

Stoffet er strikket, så det blir mer som en sokk (i likhet på Nike sin Flyknit), for at skoen skal sitte ekstra godt rundt foten.

For meg har ikke sånn "sokkesko" vært en innertier. Jeg synes for det første at skoen blir litt verre å få på, uten å få skumle gnagsårpotensielle rynker i skostoffet. Og det å snøre skoene kan også være noe utfordrende med sokkesko, ved at man ikke får strammet skoen helt forfra, uten å måtte fikle det til etappevis mellom alle snørefestene.
Men med disse var det noe helt annet. Munningen var såpass stiv, siden den var ekstra polstret, at det bød ikke på noen problemer. Foten gled lett ned i skoen, og vipps var den på.
Og lissene på disse virker nesten litt elastiske, så strammingen av skoen gikk veldig greit.

Mine første NB-sko!

Eneste minus hva gjelder selve skoen var altfor lange lisser! På bildet har jeg knyttet to dobbelknuter, og likevel henger lissene nesten ned til bakken. Selvfølgelig et I-landsbproblem, men det må likevel nevnes.

Da skoene var på, så fikk jeg en aha-opplevelse. Jeg kjente umiddelbart at noe "skjedde" rett under tåballen. Oppbygningen i sålene ga en lett rullende effekt, og det var nesten så det føltes som et ekstra skyv i frasparket. Dette minte meg umiddelbart mye om Nike Zoom Fly (av sko jeg kunne sammenligne med i min skopark), men ikke like hissig.
Droppen på disse er "bare" 6mm, men gående på gulvet føltes det likevel ut som sko med "liv i". Jeg kjente en deilig "bouncing", som lovet godt.

Dette er også en meget lett sko, som med sine spinkle 176g faktisk ligger under de aller fleste andre sko i samme segment og bruksområde (Zoom Fly, Next%, Adios, diverse Pegasus-modeller, Carbon X, Rocket, Mach 2, osv...). Altså meget lette!

Det eneste jeg stusset veldig på var den ekstra utbygingen på yttersiden av sålen. Skulle det være kult og se på, eller hadde det faktisk en funksjon? Ronny på Løplabbet fortalte at dette er fordi skoen er designet for mer erfarne løpere, som lander på yttersiden av fotbladet. Dette skal gi en jevnere overgang fra landing og videre i tråkket.
På andre siden, innsiden, var det tilsvarende lite støtte. Så man kan nok fort falle "innover" i steget, om man ikke er en for/midtfotsløper med litt erfaring og styrke i anklene.

En ekstra «utvekst» på yttersiden, for en jevnere overgang fra ytterfotslanding til resten av tråkket.

Etter et par hundre meter på møllla, åpenbarte det seg virkelig en herlig løpsfølelse med disse skoene! Den runde utformingen av sålen, og materialet inni vil jeg anta (er ikke så teknisk at jeg går i detaljer på det) ga et (for meg) veldig naturlig steg og jeg kjente nesten ikke at jeg hadde på meg skoene, så lette var de.
Den ekstra luffen på utsiden hjalp også å få et stabilt steg, og det stemte virkelig at den ga en mer glidende overgang fra landing til tråkk - det kjente jeg med en gang!
Skoene satt veldig godt rundt foten, med sitt strikkestoff, men føltes likevel aldri klamme/varme.

Veldig gode sko på mølla, med en god balanse mellom demping, dropp og kontakt med underlaget.

Vanligvis tar jeg jomfruturene med nye løpesko på rolige, litt kortere turer ute, f.eks ei restitusjonsøkt. Men etter å ha prøvd disse skoene så vidt på Løplabbets mølle, dristet jeg meg til å bruke dem på ei heftig terskeløkt hjemme på mølla. Og det var det virkelig ingenting i veien for, for disse skoene er noe av det beste jeg har løpt med!

En sokkesko, men med ekstra polstring i munningen ble de enkle å ta på.

Løpsfølelsen har jeg allerede beskrevet, med en deilig avrunding i steget, både sidelengs og også selve rullingen fremover i steget. Man har også god kontakt med underlaget, uten at sålene føles for tynne (som mine Adidas Adizero Adios gjør). Og de er så lette at man føler at man kan fly med disse.

Absolutt en sko jeg anbefaler, for de som har et steg som passer disse.
Jeg kommer til å bruke disse på lengre turer (15k+) og på mølleøkter over 60min.

Kanskje du vil hjelpe meg å få flere vervepremier i Kondis' vervelotteri? Meld deg inn i Kondis og bruk min ambassadørkode 404 ved innmelding, så får du 100kr rabatt! Da kan det jo hende det kommer flere tester på løpesko og annet snacks her.

Jeg har lenge tenkt at jeg trenger et par nye løpesko (det trenger man jo egentlig alltid!), for å ha flere par å variere i.
Derfor dro jeg på G-MAX og var veldig open minded. Så da selgeren plukket frem et par i sjokkrosa, falt jeg pladask, for ja - utseendet teller! Iallfall litt.
Selvfølgelig er det aller viktigst at de passer godt på foten, men det var asbolutt et argument på plussiden at de var mer rosa enn en markeringstusj!

Lady in pink!

I dag fikk de jomfruturen sin, på en times økt i fantastisk solskinn. Jeg må innrømme at jeg var litt skeptisk mens jeg vandret rundt i huset, for å ta siste avsjekk. Skal jeg virkelig tørre å ha jomfruturen i disse på en kvalitetsøkt, og ikke bare vente til jeg skal ha en rolig restitusjonsøkt eller en anne svadaøkt?. De føltes noe stive, og var de et halvt nummer for store? Hælkappen var da veldig høy, kan det bli et problem?
Men så begynte tida å løpe fra meg (måtte rekke løpeturen før henting i barnehagen), så da var det bare å løpe fra all usikkerheten.

Jomfrutur i strålende solskinn!

Og all usikkerhet var borte etter bare 2-300m. Sålen var merkbart forskjellig fra mine trofaste langtur-venner Nike Zoom Fly. For disse føltes stivere, som tidligere registrert. Men det var ikke nødvendigvis negativt, som jeg fryktet. De ga en god respons, og ga god kontroll og balanse i steget.
Sålen føltes også mer buet, som gjør det lettere å rulle på foten og unngå et stemt isett.

Jeg likte også at disse skoene ikke hadde flyknit, for jeg må innrømme jeg er litt lei det.
På både mine Nike Zoom Fly og Nike Vaporfly 4% er det flyknit, og det er litt knotete å få på skoene, når man må "kle de på seg". De blir som en trang sokk man må dra på seg, og være ekstra påpasselig for å ikke få bretter og skrukker som potensielt kan gi gnagsår.
Så da var det godt å bare la foten gli enkelt ned i skoene, og snøre de igjen med de herlig rosa lissene.
Også strammingen var mer praktisk på Pegasus enn på flyknit-modellene. Her kan man dra i endene på lissene, og dermed stramme hele skoen, i motsetning til på flyknit hvor man må lirke lissene strammere steg for steg fra fremst på skoen til øverst.

Da jeg etter turen skulle ta skoene i nærmere betraktning, og ser det står "Nike Zoom Pegasus - Since 1983" på pløsen, var jeg helt solgt! Det er året hvor denne løpeglade jenta ble født - selvfølgelig!

1983 - året da mye bra ble til! 🙂

Konklusjonen på denne produkterfaringen er at denne skoen passer meg veldig bra. Jeg likte den buede sålen, materialet i overskoen, stabiliteten i sålen mot underlaget og ikke minst FARGEN!