Hopp til innhold

I desember 2019 ble jeg månedens verver i Kondis, og det regnet premier på meg. Blant annet vant jeg et gavekort på valgfrie løpesko fra Løplabbet.
Siden jeg ikke har hatt noe stort behov for nye løpesko på noen uker (utover det generelle behovet at man jo aldri har nok løpesko, og kunne godt tenkt seg flere), så har jeg ikke hentet ut dette paret før nå.

Valget falt fort på New Balance Fuelcell Rebel. Det var et merke jeg ikke hadde vurdert på forhånd, mye pga. "fordommer" om at NB er kjedelige sko. Men så feil kan man ta!

Minner mer om en fritidssko...

Førsteinntrykket (fargen og materialet) ga meg en følelse av at dette var et par kule fritidssko. Vårens modell er i dus rosa-oransje og grå, med sjokklilla detaljer og såler i sterk kontrast.

Stoffet er strikket, så det blir mer som en sokk (i likhet på Nike sin Flyknit), for at skoen skal sitte ekstra godt rundt foten.

For meg har ikke sånn "sokkesko" vært en innertier. Jeg synes for det første at skoen blir litt verre å få på, uten å få skumle gnagsårpotensielle rynker i skostoffet. Og det å snøre skoene kan også være noe utfordrende med sokkesko, ved at man ikke får strammet skoen helt forfra, uten å måtte fikle det til etappevis mellom alle snørefestene.
Men med disse var det noe helt annet. Munningen var såpass stiv, siden den var ekstra polstret, at det bød ikke på noen problemer. Foten gled lett ned i skoen, og vipps var den på.
Og lissene på disse virker nesten litt elastiske, så strammingen av skoen gikk veldig greit.

Mine første NB-sko!

Eneste minus hva gjelder selve skoen var altfor lange lisser! På bildet har jeg knyttet to dobbelknuter, og likevel henger lissene nesten ned til bakken. Selvfølgelig et I-landsbproblem, men det må likevel nevnes.

Da skoene var på, så fikk jeg en aha-opplevelse. Jeg kjente umiddelbart at noe "skjedde" rett under tåballen. Oppbygningen i sålene ga en lett rullende effekt, og det var nesten så det føltes som et ekstra skyv i frasparket. Dette minte meg umiddelbart mye om Nike Zoom Fly (av sko jeg kunne sammenligne med i min skopark), men ikke like hissig.
Droppen på disse er "bare" 6mm, men gående på gulvet føltes det likevel ut som sko med "liv i". Jeg kjente en deilig "bouncing", som lovet godt.

Dette er også en meget lett sko, som med sine spinkle 176g faktisk ligger under de aller fleste andre sko i samme segment og bruksområde (Zoom Fly, Next%, Adios, diverse Pegasus-modeller, Carbon X, Rocket, Mach 2, osv...). Altså meget lette!

Det eneste jeg stusset veldig på var den ekstra utbygingen på yttersiden av sålen. Skulle det være kult og se på, eller hadde det faktisk en funksjon? Ronny på Løplabbet fortalte at dette er fordi skoen er designet for mer erfarne løpere, som lander på yttersiden av fotbladet. Dette skal gi en jevnere overgang fra landing og videre i tråkket.
På andre siden, innsiden, var det tilsvarende lite støtte. Så man kan nok fort falle "innover" i steget, om man ikke er en for/midtfotsløper med litt erfaring og styrke i anklene.

En ekstra «utvekst» på yttersiden, for en jevnere overgang fra ytterfotslanding til resten av tråkket.

Etter et par hundre meter på møllla, åpenbarte det seg virkelig en herlig løpsfølelse med disse skoene! Den runde utformingen av sålen, og materialet inni vil jeg anta (er ikke så teknisk at jeg går i detaljer på det) ga et (for meg) veldig naturlig steg og jeg kjente nesten ikke at jeg hadde på meg skoene, så lette var de.
Den ekstra luffen på utsiden hjalp også å få et stabilt steg, og det stemte virkelig at den ga en mer glidende overgang fra landing til tråkk - det kjente jeg med en gang!
Skoene satt veldig godt rundt foten, med sitt strikkestoff, men føltes likevel aldri klamme/varme.

Veldig gode sko på mølla, med en god balanse mellom demping, dropp og kontakt med underlaget.

Vanligvis tar jeg jomfruturene med nye løpesko på rolige, litt kortere turer ute, f.eks ei restitusjonsøkt. Men etter å ha prøvd disse skoene så vidt på Løplabbets mølle, dristet jeg meg til å bruke dem på ei heftig terskeløkt hjemme på mølla. Og det var det virkelig ingenting i veien for, for disse skoene er noe av det beste jeg har løpt med!

En sokkesko, men med ekstra polstring i munningen ble de enkle å ta på.

Løpsfølelsen har jeg allerede beskrevet, med en deilig avrunding i steget, både sidelengs og også selve rullingen fremover i steget. Man har også god kontakt med underlaget, uten at sålene føles for tynne (som mine Adidas Adizero Adios gjør). Og de er så lette at man føler at man kan fly med disse.

Absolutt en sko jeg anbefaler, for de som har et steg som passer disse.
Jeg kommer til å bruke disse på lengre turer (15k+) og på mølleøkter over 60min.

Kanskje du vil hjelpe meg å få flere vervepremier i Kondis' vervelotteri? Meld deg inn i Kondis og bruk min ambassadørkode 404 ved innmelding, så får du 100kr rabatt! Da kan det jo hende det kommer flere tester på løpesko og annet snacks her.

Jeg har lenge tenkt at jeg trenger et par nye løpesko (det trenger man jo egentlig alltid!), for å ha flere par å variere i.
Derfor dro jeg på G-MAX og var veldig open minded. Så da selgeren plukket frem et par i sjokkrosa, falt jeg pladask, for ja - utseendet teller! Iallfall litt.
Selvfølgelig er det aller viktigst at de passer godt på foten, men det var asbolutt et argument på plussiden at de var mer rosa enn en markeringstusj!

Lady in pink!

I dag fikk de jomfruturen sin, på en times økt i fantastisk solskinn. Jeg må innrømme at jeg var litt skeptisk mens jeg vandret rundt i huset, for å ta siste avsjekk. Skal jeg virkelig tørre å ha jomfruturen i disse på en kvalitetsøkt, og ikke bare vente til jeg skal ha en rolig restitusjonsøkt eller en anne svadaøkt?. De føltes noe stive, og var de et halvt nummer for store? Hælkappen var da veldig høy, kan det bli et problem?
Men så begynte tida å løpe fra meg (måtte rekke løpeturen før henting i barnehagen), så da var det bare å løpe fra all usikkerheten.

Jomfrutur i strålende solskinn!

Og all usikkerhet var borte etter bare 2-300m. Sålen var merkbart forskjellig fra mine trofaste langtur-venner Nike Zoom Fly. For disse føltes stivere, som tidligere registrert. Men det var ikke nødvendigvis negativt, som jeg fryktet. De ga en god respons, og ga god kontroll og balanse i steget.
Sålen føltes også mer buet, som gjør det lettere å rulle på foten og unngå et stemt isett.

Jeg likte også at disse skoene ikke hadde flyknit, for jeg må innrømme jeg er litt lei det.
På både mine Nike Zoom Fly og Nike Vaporfly 4% er det flyknit, og det er litt knotete å få på skoene, når man må "kle de på seg". De blir som en trang sokk man må dra på seg, og være ekstra påpasselig for å ikke få bretter og skrukker som potensielt kan gi gnagsår.
Så da var det godt å bare la foten gli enkelt ned i skoene, og snøre de igjen med de herlig rosa lissene.
Også strammingen var mer praktisk på Pegasus enn på flyknit-modellene. Her kan man dra i endene på lissene, og dermed stramme hele skoen, i motsetning til på flyknit hvor man må lirke lissene strammere steg for steg fra fremst på skoen til øverst.

Da jeg etter turen skulle ta skoene i nærmere betraktning, og ser det står "Nike Zoom Pegasus - Since 1983" på pløsen, var jeg helt solgt! Det er året hvor denne løpeglade jenta ble født - selvfølgelig!

1983 - året da mye bra ble til! 🙂

Konklusjonen på denne produkterfaringen er at denne skoen passer meg veldig bra. Jeg likte den buede sålen, materialet i overskoen, stabiliteten i sålen mot underlaget og ikke minst FARGEN!