Bakgrunnen for denne offensive anskaffelsen var at jeg hadde en intervalløkt på bane, i trøndersk høstvær - altså 3-4 varmegrader og rim på tartanen. Økta ble ikke spesielt god, leggene stivnet av de mange "glipptakene". Dette irriterte meg nok til å begynne å vurdere piggsko.
Og da jeg et par dager senere ble månedens verver i Kondis, kunne jeg hente meg et par valgfrie sko på Løplabbet. Da ble det selvfølgelig piggsko!
Jeg hadde egentlig planlagt å kjøpe en annen, litt snillere modell for piggsko-nybegynnere (Nike Spike-flat), men "heldigvis" hadde de ikke den i min størrelse.
Da jeg kom til Løplabbet var det altså for å kjøpe Nike Spike-flat, men den hadde de ikke.
Selgeren fant da frem Nike Zoom Rival D 10. Den føltes bare ikke helt riktig...
Så da var det bare å velge fra øverste hylle, Nike ZoomX Dragonfly. Og da var jeg solgt!
Med en gang jeg fikk skoene på, kjente jeg at dette var en sko med mye mer spenst og respons fra sålen, siden den var mye stivere. Og det var så mange kule detaljer på denne, alt fra farger, til materialvalg at ikke var noe å dvele ved veldig lenge.
Lissene har nesten motstandstagger, og sitter veldig godt når du har knyttet dem. Jeg har en mental greie at jeg må alltid ha dobbeltknute på lissene, og på piggsko intet unntak. Men her kunne jeg faktisk latt være, siden disse tror jeg neppe sklir opp av seg selv.
Jeg er også av typen som må snøre skoene relativt fast rundt foten, ingen løse tråder her!
Og siden tøyet i denne skoen er veldig tynt, var det derfor gledelig med en viss ekstra polstring (gummibelegg) på tunga, under selve knuta på snørene. Dette gjør at lissene/knuta ikke skjærer inn i ankelen, men man fordeler trykket på hele denne "puta".
Ellers er det også en slags polstring eller "ring" i åpningen, som gjør de stivere i kanten, som igjen gjør det enklere å ha de på enn om de bare skulle vært at mykt stoff. Derfor var det ingen problemer med å ta på seg denne, selv om jeg hadde det travelt (for å unnga for lang pause midt i intervalløkta) og ivrig.
Fargene er som vi har sett på flere Nike-modeller siste tiden, i hvit med en vinge i glidende farger fra rødt til rosa på yttersiden, og blått og grøn på innersiden. Også sålen har fått samme fargemønster. Dette gjør skoene veldig stilige, og de ser veldig raske ut (viktig!).
Til og med piggene har fått en slags regnbuefarget glans, så det var veldig gøy å skru inn disse med det medfølgende skrueverktøyet.
Så til det som egentlig er viktigst: selve løpingen med disse knæsje piggskoene.
Jeg har nå løpt med de tre ganger, og smilet går omtrent rundt når jeg løper med dem!
De gjør absolutt det de skal, pluss litt til.
Jomfruturen med disse ble på slutten av en pyramideintervalløkt:
Bolk 1: 800-600-400-200m i 4.40min/km.
Bolk 2: 200-400-600-800m i 4.30min/km.
Bolk 3: 800-600-400-200m i 4.20min/km.
Hvor jeg skulle løpe med piggskoene i bolk 3 (etter samråd med min PT Per Gunnar Alfheim).
Det endte med at jeg hadde fullstendig overtenning på de to første bolkene, fordi jeg gledet meg så til å prøve piggskoene som lå og venta på meg ved sidelinjen. Altså generelt 10-15sek for raskt i kilometertid.
Og da jeg fikk på piggskoene ble det helt galematias, og jeg klarte ikke å la være å løpe (altfor) fort! Snittfart på dragene lå på rundt 4.00min/km, og enkelte perioder på 3.50min/km. Haha!
Jeg kjente også at det kostet meg ikke noe ekstra å løpe såpass mye for fort.
De første (ustøe) skrittene med skoene gjorde at jeg måtte omstille meg, og virkelig tenke teknikk hele tiden. Det å få hofta høyt og fremover, og også være veldig aktiv i ankelleddet ble viktig for å få utnyttet ergonomien i skoene. Om jeg ble liggende "bakpå", med knekk i hofta og tung landing på hæl så ble all effekt borte, og jeg måtte jobbe ekstra for å komme meg over hofta, og over i neste steg.
Men da dette var på plass fløt det ekstremt bra.
Piggene ga meg spikerfeste på den rimbelagte tartanbanen. Så var jo allerede "mission accomplished" for min del, få feste!
Skoene er paddeflate (0 dropp), og da tror man kanskje at de blir "døde" og kjedelige. Men da tar man fullstendig feil!
Den stive sålen ga en utrolig boost i fartsretningen for hvert fraskyv - det var bare å henge på de løpske beina. Det var som å løpe med noen veldig lekne fjærer under beina. Nesten så jeg forventet å høre "spjoing" i hvert fraspark, for jeg følte virkelig at jeg hoppet fremover!
Jeg hadde et mislykket PB-forsøk på 5000m sammen med en gjeng fra Kondis. Jeg turte ikke å løpe med piggskoene, siden det bare var 12 dager før høstens store mål; halvmaraton og perseforøk på Jessheim vintermaraton.
Da det ble avlyst, tok jeg med meg piggskoene til banen, og hadde først planlagt en hard intervalløkt. Men så, nok en gang i samråd med Alfheim, ble det i siste liten gjort om til et nytt forsøk på 5000m, denne gangen helt solo, men med to gode hjelpere, piggskoene!
For å gjøre en 20.53-lang historie kort, det ble pers, det ble endelig sub21 og det gikk helt fint å løpe med disse i en såpass heavy økt som en 5000m, etter minimalt med tilvending.
Min konklusjon er at det er fantastisk gøy å løpe med piggsko!
Jeg trengte heller ikke mye tilvending, jeg har ikke kjent noe i verken legger eller andre plasser, som jeg fryktet. Men dette er høyst individuelt og avhenger av hvor mye beina er vant til å løpe fra før.
Disse skoene har både praktiske og kule detaljer, kjennes gode på foten (det vil si, man kjenner jo nesten ikke at man har de på seg) og med godt basisgrunnlag kan disse skoene gi veldig morsomme baneøkter!
Kanskje du vil hjelpe meg å få flere vervepremier i Kondis' vervelotteri? Meld deg inn i Kondis og bruk min ambassadørkode 404 ved innmelding, så får du 100kr rabatt! Kanskje "drypper" det også litt på folk i nærmiljøet (Kondistreninga og bekjente) om jeg vinner ting jeg ikke trenger.
