Hopp til innhold

Typisk meg å sette ny pers i Berlin! I fjor forbedret jeg maratontiden min her med 27min, og klokket inn på overraskende 3.31.19. Hva kunne jeg klare med et år med god trening, nesten uten sykdom og skader?

Som kjent går jeg høyt ut, og hadde flagget sub3.30 i diverse sosiale media og sammenhenger, så det var noe "alle visste" at jeg hadde som mål. Desto større var fallgruva...
Men uansett hvordan jeg vred og vrengte på det, så kunne jeg ikke skjønne at det ikke skulle gå. Formen var da bedre i år enn i fjor? Noe forbedring måtte da komme av flere måneder med god trening?
Men så snek det seg likevel inn en usikkerhet, spesielt med tanke på mangelen av langturer siste 2-3 månedene. Da utgikk en del langturer ifm. ferie og bryllup (mitt eget). Så hva kom til å skje med beina og kroppen etter det kjente kritiske punktet 30 km?

Fredagen gikk med til reise, og vi var fremme på hotellet i 22-tiden. Kristian og jeg dro sammen med Sindre (fra jobben) og Lise-Lotte, og på flyplassen i Berlin møtte vi Sindres kompis Thomas.
Etter en kjapp tur på en lokal matvarebutikk for å fange litt å spise og drikke, så la vi oss og sov.

Lørdag, dagen før dagen. Om jeg ikke var spent og nervøs fra før, så kjente jeg det iallfall nå! Hva bør jeg spise? Hva bør jeg holde meg unna? Hvor mye/lite skal jeg bevege meg? Alt veies for og imot hvordan det kan påvirke morgendagens prestasjon.
En god frokost ble inntatt på hotellet, og så en lett løpetur med Kristian langs maratonløypa, der løypa runder 34km og utover og til Tiergarten og hjem.

En lokal dame insisterte på å ta bilde av oss da vi sto her og prøvde oss på selfie.
Disse rosa skoene (Nike Pegasus 36) må ikke forveksles med Vaprofly Next% nei!

Så var det tid for startnummerhenting på Tempelhof Flyplass (nedlagt). Og det er så schwææææært der! Vi sto i køøøø (alle som kjenner meg vet at jeg ikke er skapt for å stå i kø, så dette var virkelig en prøvelse for meg!). Men etter noe som føltes som 4-5 timer (altså 20min) fikk vi det viktige armbåndet på oss, og kunne strene innerst inn på flyplassen for å hente ut hvert vårt startnummer.
Siden det ikke var noe jeg egentlig trengte på expo'n, så travet vi lett igjennom den delen også. Og siden alt av matboder kun tok kontanter, og jeg (som vanlig) ikke hadde noe sånt, så ble det kort prosess ute på foodcourt'n også.
Jeg bare måtte en tur innom Nike sin truck og bare tilfeldigvis sjekke om de hadde Vaporfly Next% i min størrelse, i ROSA, bare sånn tilfelle jeg ble dyttet bort til kassen med et par under armen, og bankkortet mitt tilfeldigvis datt oppi kortterminalen og fingrene mine helt av seg selv bare slo inn koden, og jeg uten å vite det hadde kjøpt meg et par Vaporfly. Men det var dessverre ikke tid for så mange tilfeldigheter på en gang. Det stoppet allerede på størrelsen, den var ikke å oppdrive i min størrelse, eller et halvt opp eller ned. Så da dro jeg slukøret hjem (prøvde å skjule det da, for jeg hadde jo ikke sånn egentlig tenkt å kjøpe de. Neida. Joda. Ehm...).

Og bare for å gni det inn...det var reklame for rosa Vaporfly overalt ute i gatene! Og da mener jeg OVERALT! På lykestolper, busskur, store reklameskilt, på bussene, plakater på fasadene... Jada! I get it!

Ikke rart man blir hekta på rosa sko når de lyser opp på alle reklametavler i Berlin!

Etter pastabuffet på hotellet gjorde Kristian og jeg ett siste forsøk på å skaffe disse rosa fartsmonstrene av noen sko, men nei - alle var utsolgt i min størrelse.
Vel vel, da fikk jeg klare meg med Vaporfly 4%, og det er jo ikke akkurat sååå stort nederlag da. Den ene prosenten fikk jeg ta igjen på litt hevngjerrighet etter å ha innsett at det ikke ble roooosa sko på meg.

Men oppi dette jaget etter rosa sko så hadde jeg umerkelig fått roet maratonnervene litt. Så da jeg la meg på lørdagen hadde jeg faktisk glemt å finne frem løpsantrekk og sjekke at alt var med. Jaja, jeg hadde god tid på maratonmorgenen til å gjøre det.

Etter noen uker hvor hodet har vært fullt og kroppen har vært tom, så er jeg nå på vei tilbake i balanse.

Jeg har måttet ta en pause fra sosiale media, og virkelig ikke oppdatert på "hva som har skjedd" i det siste. Men det har vært veldig deilig!

Etter St. Olavsloppet har det ikke vært mange løpeøkter. Jeg har vært ei uke i Østersund som trener for et fotballag bestående av en fantastisk gjeng med herlige jenter og lagspillere.
Det ble en del tråkking på diverse fotballbaner, men jeg fikk da klemt inn ei intervalløkt i de svenske skoger, det var godt for sjela!

Denne uka har jeg gjennomført et 5K testløp på bane, for å få en pekepinn på hvor jeg ligger an. Jeg hadde håpet å bryte 21min-grensa, men klokket inn på 21.10. Uansett er jeg fornøyd med det, tatt i betraktning altfor lite trening i det siste.

I går gikk jeg til innkjøp av et par ny freshe løpesko - og jammen ble det fullklaff! Jeg skriver mer om dem i et eget innlegg.
Dette innlegget her var mest for å si at "joda, det er liv i meg"! I'm back on track!

Nå fremover trenger jeg alt av fokus og energi jeg kan få! 10.august gifter jeg meg med min Kristian og 29.september løper vi Berlin Marathon sammen. Når det gjelder maraton så er det ingen hemmelighet at jeg drømmer om sub3.30. Det er nå 11 uker og 3 dager til jeg får svaret på; kan det gå?

Denne folkefesten av en stafett er i gang igjen! I år går den fra Trondheim til Østersund.

Vi i Telenor klarte heller ikke i år å stille lag hele veien. Så vi tok light-versjonen og løp kun første dagen, i går. Vi tilbakela 103km sammen, fra Trondheim sentrum til Levanger sentrum.

Men det er like gøy å delta, selv om det bare ble et lite stykke. Selv hadde jeg en helt utrolig logistikkplan, som innebar å stå opp kl.5.45 og blant annet løpe to etapper (4km + 9km, pluss første etappe motsatt vei før start), kjøre fem forskjellige biler og overvære 8 av 13 vekslinger.

Det gjaldt også å holde tunga rett i munnen når to av damene på laget heter Eva, en heter Geir Magne, en heter Magnar, en heter Jan og en heter Jon...

Dessverre hadde jeg glemt å planlegge matinntak. Så da Kristian, Eva og jeg kjørte innom Burger King i Stjørdal i 14-tida på vei hjem, så var det dagens første matbit i skrotten! Jeg har nok et stort forbedringspotensiale der!
Da jeg ankom jobb litt over 15 var jeg helt ferdig! Jeg var svimmel, kvalm og varm. Jeg satt meg med beina høyt, mens jeg ventet på at festen skulle starte...

På sommerfesten (som forresten var knallbra!) ble det snakket mye om St. Olavsloppet. Og jeg vet at det nå finnes en serviett med mange signaturer (bindende påmeldinger!) til neste års stafett!
Da skal Telenor kjøre hardt og kjøre stil hele veien, fra Østersund til Trondheim (da snur retningen de to neste årene). Jeg gleder meg!

Jon, jeg og alle de andre på laget høstet heder og ære på Telenors sommerfest. Medaljer er jo også alltid gøy!

Jeg er så glad, ydmyk og entusiastisk over å kunne fortelle at jeg skal være fartsholder på halvmaraton under Trondheim Maraton 7.september i år!
Så om du har som mål å løpe halvmaraton på under 2 timer, er det bare å følge meg!
Jeg skal gjøre alt jeg kan for å holde et stødig tempo.

Følg denne glade løpejenta her om du vil løpe Trondheim halvmaraton på under 2 timer

Jeg kommer til å legge ut et innlegg her når det nærmer seg, om hva planen blir for gjennomføringen.

Jeg må bare si at jeg gleder meg helt enormt!
Jeg synes det er en stor ære å få hjelpe andre å oppnå sine mål, og lede dem igjennom den flotte byen vår.
Jeg kjenner løypa godt, og føler jeg har mye å bidra med for de som vil strekke seg etter å klare den magiske 2-timersgrensen på halvmaraton.

Siden jeg skal løpe Berlin Marathon tre uker etter Trondheim Maraton, kan jeg uansett ikke ta ut alt i Trondheim. Derfor vil jeg bruke den helgas langtur til å lose andre løpere, både ferske halvmaratonløpere og mer garvede løpere som kanskje kommer tilbake fra et langt treningsavbrekk. På den måten blir ikke deltakelsen i Trondheim (halv)maraton "bare" en langtur med brekket på.

Fikk DU lyst til å løpe sammen med meg, og løpe halvmaraton på under 2 timer? Meld deg på da vel!
Bruk min ambassadørkode SHTM2019 ved påmelding, så får du 100kr rabatt på valgfri distanse (5K, 10K, halvmaraton eller helmaraton). Link til påmelding HER.

1

Som ambassadør for Trondheim maraton får jeg muligheten til å være med på forskjellige arrangement og kan bidra på oppdrag.

For en tid tilbake var vi alle invitert til å delta på frokostmøte på IDÉ House of Brands på Lerkendal, med et utrolig insiprerende foredrag ved Magnus Moan. En veldig likanes kar, som har jobbet hardt igjennom mange år for å oppnå sine drømmer.

Meg, et OL-gull og Magnus Moan. So close, but yet so far...

Høydepunktet var nok da han på slutten dro frem sine to olympiske medaljer fra OL i Sochi i 2014 (gull på stafett og sølv i 10km individuelt).
Jeg må innrømme det var stort å få henge på seg medaljen, og prøve den. Det er helt klart det nærmeste jeg noen sinne kommer en OL-gullmedalje.

I går hadde jeg og et knippe andre ambassadører sagt ja til å guide ansatte i Danske Bank en runde i maratonløypa.

Fantastisk løpetur med ansatte fra Danske Bank.

Jeg er så glad for at jeg ble valgt ut til å være ambassadør for Trondheim Maraton. Dette er mitt andre år, og du verden for en gjeng med fine folk jeg har blitt kjent med! Vi løfter hverandre frem, motiverer hverandre, hjelper hverandre og er virkelig en sprudlende gjeng.
Jeg har fått så mange gode nye venner, både med og uten løpesko, så dette har vært (og er!) er en veldig insipirerende og energigivende "løpereise" for meg. Man kan bare ikke la være å bli GLAD av en slik gjeng!

Vi har også fått delta på temakvelder på Løplabbet, og ikke minst motta den ekslusive og fine blå Trondheim maraton-jakka, som kun er for oss heldige ambassadørene. Det er kult det!

Om DU ønsker å løpe Trondheim maraton kan du bruke min ambassadørkode SHTM2019 ved påmelding, så får du 100kr rabatt på startkontingenten (valgfri distanse; 5km, 10km, halvmaraton og helmaraton). Vi har også team maraton (4 stk løper litt over en mil hver, som tilsammen blir en helmaraton) og barneløp. Så her er det virkelig et tilbud for alle og enhver, uansett alder, form og fasong. Dette blir så gøy!

Og for deg som har orket å lese helt hit så får du nå vite at i morgen skal jeg avsløre en morsom sak, som jeg gleder meg utrolig mye til. Det er bare å "følge med"...

1

For en tid tilbake hadde jeg en blogg, men den har av en eller annen grunn forsvunnet. Enkelte av blogginnleggene kan leses på Kondis.no (samleside her).

Men ja, nå fikk jeg jammen lyst til å begynne å blogge igjen! Mest for min egen del, å bygge meg opp en løpedagbok over store og små begivenheter. Men også veldig hyggelig og motiverende å vite at andre også kan finne det interessant/morsomt det jeg skriver.

Det er nå tre dager siden jeg løp Birkebeinerløpet (eget innlegg her), en tøff og utfordrende opplevelse!
Nå ser jeg fremover på kommende konkurranser. Høsten, ja til og med årets store mål blir utvilsomt Berlin Maraton 29.september! Da skal sub3.30 ikke bare nailes, men knuses!

På min vei til Berlin skal jeg prøve meg på ny PB ("personal best") på halvmaraton, men jeg vet ikke helt hvor og når dette skal skje. Er det noen som har forslag til en bra halvmaraton i juli/august?