Hopp til innhold

Denne folkefesten av en stafett er i gang igjen! I år går den fra Trondheim til Østersund.

Vi i Telenor klarte heller ikke i år å stille lag hele veien. Så vi tok light-versjonen og løp kun første dagen, i går. Vi tilbakela 103km sammen, fra Trondheim sentrum til Levanger sentrum.

Men det er like gøy å delta, selv om det bare ble et lite stykke. Selv hadde jeg en helt utrolig logistikkplan, som innebar å stå opp kl.5.45 og blant annet løpe to etapper (4km + 9km, pluss første etappe motsatt vei før start), kjøre fem forskjellige biler og overvære 8 av 13 vekslinger.

Det gjaldt også å holde tunga rett i munnen når to av damene på laget heter Eva, en heter Geir Magne, en heter Magnar, en heter Jan og en heter Jon...

Dessverre hadde jeg glemt å planlegge matinntak. Så da Kristian, Eva og jeg kjørte innom Burger King i Stjørdal i 14-tida på vei hjem, så var det dagens første matbit i skrotten! Jeg har nok et stort forbedringspotensiale der!
Da jeg ankom jobb litt over 15 var jeg helt ferdig! Jeg var svimmel, kvalm og varm. Jeg satt meg med beina høyt, mens jeg ventet på at festen skulle starte...

På sommerfesten (som forresten var knallbra!) ble det snakket mye om St. Olavsloppet. Og jeg vet at det nå finnes en serviett med mange signaturer (bindende påmeldinger!) til neste års stafett!
Da skal Telenor kjøre hardt og kjøre stil hele veien, fra Østersund til Trondheim (da snur retningen de to neste årene). Jeg gleder meg!

Jon, jeg og alle de andre på laget høstet heder og ære på Telenors sommerfest. Medaljer er jo også alltid gøy!

Jeg er så glad, ydmyk og entusiastisk over å kunne fortelle at jeg skal være fartsholder på halvmaraton under Trondheim Maraton 7.september i år!
Så om du har som mål å løpe halvmaraton på under 2 timer, er det bare å følge meg!
Jeg skal gjøre alt jeg kan for å holde et stødig tempo.

Følg denne glade løpejenta her om du vil løpe Trondheim halvmaraton på under 2 timer

Jeg kommer til å legge ut et innlegg her når det nærmer seg, om hva planen blir for gjennomføringen.

Jeg må bare si at jeg gleder meg helt enormt!
Jeg synes det er en stor ære å få hjelpe andre å oppnå sine mål, og lede dem igjennom den flotte byen vår.
Jeg kjenner løypa godt, og føler jeg har mye å bidra med for de som vil strekke seg etter å klare den magiske 2-timersgrensen på halvmaraton.

Siden jeg skal løpe Berlin Marathon tre uker etter Trondheim Maraton, kan jeg uansett ikke ta ut alt i Trondheim. Derfor vil jeg bruke den helgas langtur til å lose andre løpere, både ferske halvmaratonløpere og mer garvede løpere som kanskje kommer tilbake fra et langt treningsavbrekk. På den måten blir ikke deltakelsen i Trondheim (halv)maraton "bare" en langtur med brekket på.

Fikk DU lyst til å løpe sammen med meg, og løpe halvmaraton på under 2 timer? Meld deg på da vel!
Bruk min ambassadørkode SHTM2019 ved påmelding, så får du 100kr rabatt på valgfri distanse (5K, 10K, halvmaraton eller helmaraton). Link til påmelding HER.

1

Som ambassadør for Trondheim maraton får jeg muligheten til å være med på forskjellige arrangement og kan bidra på oppdrag.

For en tid tilbake var vi alle invitert til å delta på frokostmøte på IDÉ House of Brands på Lerkendal, med et utrolig insiprerende foredrag ved Magnus Moan. En veldig likanes kar, som har jobbet hardt igjennom mange år for å oppnå sine drømmer.

Meg, et OL-gull og Magnus Moan. So close, but yet so far...

Høydepunktet var nok da han på slutten dro frem sine to olympiske medaljer fra OL i Sochi i 2014 (gull på stafett og sølv i 10km individuelt).
Jeg må innrømme det var stort å få henge på seg medaljen, og prøve den. Det er helt klart det nærmeste jeg noen sinne kommer en OL-gullmedalje.

I går hadde jeg og et knippe andre ambassadører sagt ja til å guide ansatte i Danske Bank en runde i maratonløypa.

Fantastisk løpetur med ansatte fra Danske Bank.

Jeg er så glad for at jeg ble valgt ut til å være ambassadør for Trondheim Maraton. Dette er mitt andre år, og du verden for en gjeng med fine folk jeg har blitt kjent med! Vi løfter hverandre frem, motiverer hverandre, hjelper hverandre og er virkelig en sprudlende gjeng.
Jeg har fått så mange gode nye venner, både med og uten løpesko, så dette har vært (og er!) er en veldig insipirerende og energigivende "løpereise" for meg. Man kan bare ikke la være å bli GLAD av en slik gjeng!

Vi har også fått delta på temakvelder på Løplabbet, og ikke minst motta den ekslusive og fine blå Trondheim maraton-jakka, som kun er for oss heldige ambassadørene. Det er kult det!

Om DU ønsker å løpe Trondheim maraton kan du bruke min ambassadørkode SHTM2019 ved påmelding, så får du 100kr rabatt på startkontingenten (valgfri distanse; 5km, 10km, halvmaraton og helmaraton). Vi har også team maraton (4 stk løper litt over en mil hver, som tilsammen blir en helmaraton) og barneløp. Så her er det virkelig et tilbud for alle og enhver, uansett alder, form og fasong. Dette blir så gøy!

Og for deg som har orket å lese helt hit så får du nå vite at i morgen skal jeg avsløre en morsom sak, som jeg gleder meg utrolig mye til. Det er bare å "følge med"...

Hver tirsdag kl.20.00 er jeg å finne i Kondis-jakke, løpesko og treningstøy ett eller annet sted i Trondheim, hvor jeg leder løpeglede mennesker igjennom ei treningsøkt.

Sammen med tre andre leder jeg Kondistreninga, som ble startet i november 2018, og har vært en suksess helt fra begynnelsen.

Meg, Eva, Kjetil og Bodil - trenerteamet i Kondistreninga Trondheim

Vi trenerne har på forhånd laget en Facebook-invitasjon for gruppa, med informasjon om oppmøtetsted, og noen korte ord om opplegget. Og jeg blir like glad hver gang jeg ser hvor mange som dukker opp, både "de gamle faste" og også nye fjes.

I kveld var oppmøtested i Granåsen. Siden det var meldt høljregn var jeg spent på om det kom særlig mange. Men da jeg (som sistemann, pittelitt for sent) ankom oppmøtested var det en stor flokk som ventet på meg, vi var tilsammen 19stk!

Vi varmet opp med å løpe igjennom skogen til Haukvatnet. Og der løp vi 4x3min intervaller rundt Haukvatnet.
Etter hvert drag snudde de raskeste og gikk tilbake mot baktroppen, så vi alle sammen ble samlet før neste drag.

En herlig gjeng, i høljregnet på Kondistreninga

Jeg synes det er viktig at vi er så mye som mulig sammen, siden vi er en løpegruppe. Derfor prøver jeg å finne måter å gjøre dette på, til tross for veldig stort spenn i gruppa hva gjelder form og kondisjon.
Det er gøy med slike utfordringer, og jeg tror og håper vi har lykkes med det så langt.

Om du har lyst til å bli med er det bare å bli medlem i den lukkede Facebookgruppa Kondistreninga Trondheim og kaste deg ut i det! Håper vi sees!

1

For en tid tilbake hadde jeg en blogg, men den har av en eller annen grunn forsvunnet. Enkelte av blogginnleggene kan leses på Kondis.no (samleside her).

Men ja, nå fikk jeg jammen lyst til å begynne å blogge igjen! Mest for min egen del, å bygge meg opp en løpedagbok over store og små begivenheter. Men også veldig hyggelig og motiverende å vite at andre også kan finne det interessant/morsomt det jeg skriver.

Det er nå tre dager siden jeg løp Birkebeinerløpet (eget innlegg her), en tøff og utfordrende opplevelse!
Nå ser jeg fremover på kommende konkurranser. Høsten, ja til og med årets store mål blir utvilsomt Berlin Maraton 29.september! Da skal sub3.30 ikke bare nailes, men knuses!

På min vei til Berlin skal jeg prøve meg på ny PB ("personal best") på halvmaraton, men jeg vet ikke helt hvor og når dette skal skje. Er det noen som har forslag til en bra halvmaraton i juli/august?

Fyttirakker'n! De 8 første kilometerne av årets Birkebeinerløp er nok det tøffeste jeg noensinne har gjort innen løping!
Det var forventet at det skulle være bløtt i marka, men at det skulle være så bløtt at jeg kavet med gjørme opp til knærne var jeg ikke helt forberedt på.

Løypa starter med 7-8km motbakke opp fra Birkebeinerstadion mot Sjøsetervegen. Og i mellom kneiker som er så bratte at man virkelig angrer på at man ikke trente mer i marka i forkant av løpet, så er det myrer så dype at mange (deriblant meg) gikk på trynet. Jeg feilberegna opptil flere ganger hvor dyp eller seig myra var, så da endte det med faceplant og gjørmebad tre ganger!
Siste gangen skyldtes det riktignok at jeg sparket inn i en stein, og landet ganske forkjært på skuldra. Da holdt jeg på å gi opp, tenkte at dette virkelig ikke var min dag, og vurderte å ligge der til vinteren kom...
Men med startnummer på magen så sitter det langt inne gi opp. Så da kavet jeg meg opp igjen, mens folk rundt spurte i forbifarten om det gikk bra. Hva om jeg hadde sagt "nei", hadde noen giddet å stoppe?

Etter motbakkepartiet og de verste myrene, kunne jeg endelig gjøre mer av det jeg kan, løpe uten å bruke hodet; bare sette en fot foran den andre uten å tenke på hvor. Innimellom er det selvfølgelig partier hvor jeg må styre unna de verste dammene, røtter og steiner. Men stort sett er det bare å gi gass fra 10km og inn.
Jeg glemmer visst også fra år til år at det også er noen små kneiker som skal forseres, som også suger krefter. Men jeg kjenner at løpsformen er god nå, og jeg henter meg inn umiddelbart på toppen av kneikene, og kan gasse på igjen.

På forhånd hadde jeg uttalt at jeg gikk for pers, altså bedre enn fjorårets 1.46.18. Men det skjønte jeg tidlig ville blir altfor hardt, siden det var så mye mer krevende forhold på første halvdelen i år. I fjor var det knusktørt, og jeg kom tørrskodd i mål. Mens i år var jeg klissvåt på beina allerede etter 100m, siden starten gikk igjennom et vått gressparti.

De siste 10km bare fløy avgårde, jeg ELSKER dette partiet! Det er bare å kjøre på, løpe forbi alle de som har løpt på seg syre, eller slurvet på drikkestasjonene og er på vei til å bli dehydrert eller overopphetet.

Pappa sto og heiet et par hundre meter før mål. Jeg ropte "det går dårlig!" og siktet til at det ikke ble noen pers i år. Men han ropte tilbake "nei dette er veldig bra".

Etter målgang var jeg egentlig ikke sliten i beina eller "kondisen". Men jeg var sliten i hodet, da det er så uvant for meg å måtte tenke etter hvor jeg setter foten, løfte dem høyt og hele tiden være på vakt. Jeg virret litt rundt, stilte meg opp i kø for å spyle av meg gjørma som jeg hadde inni ørene, øynene, mellom fingrene, oppover hele magen, og på beina. Skoene var så gjørmete at de så jeg ikke en gang. Men køen for så lang (det vil si det var kø), og de som kjenner meg vet at jeg ikke takler å stå i kø. Så jeg droppa det.

Utenfor Håkons Hall, med den mikroskopiske deltakerpin’n.

Mange har snakket om varmen, at 26-27grader var i varmeste laget. Flere løpere kollapset, spesielt rundt 18km.
For min egen del var jeg ikke plaget med varmen. Jeg er godt vant til å løpe i varmen (etter to varme maraton i Rotterdam og København, og også en del godvær i Trøndelag denne våren) og drikker stort sett aldri under trening. Under løpskonkurranser hopper jeg aldri over drikkestasjoner, selv om det er bare er en liten slurk jeg drikker, så er den så viktig!

Etter å ha fått den bittelille deltakerpin'n (skulle gjerne sett at det var en stor medalje med større skryteverdi!), møtte jeg pappa på utsiden av målområdet. Jeg hentet ut bagasjen med mobilen for å ta obligatoriske skrytebilder. Da hadde det tikket inn melding fra arrangøren med gratulasjon for gjennomført Birken med sluttid 1.46.30. Hæ?!? 1.46.30? Kun 12 sekunder svakere enn i fjor? Og det med mildt sagt mye mer krevende forhold, og ikke mindre enn tre trynings i år? Wow, da ble jeg veldig positivt overrasket, men også litt ergelig over de tre faceplant'ene. Uten dem hadde jeg lett klart ny PB. Det var jo mange som holdt seg på beina hele veien. Jaja, jeg får bare ha litt å gå på til neste gang da...

Jeg har absolutt et forbedringpotensiale når det gjelder oppladningen dagen før. Jeg hadde tatt på meg å stå på stand for Kondis på sportsmessa i Håkons hall. Så jeg ankom Lillehammer med nattoget kl.4.20 på fredagsmorgen, uten søvn på toget. Det ble 2-3t søvn på hotellet, før jeg tok meg en kort løpetur etter frokost.
På fredagen endte jeg opp med over 26.000 skritt, 4 turer opp og ned fra Lillehammer sentrum og opp til Håkons Hall og var derfor helt utslitt da jeg gikk og la meg kl.22. Ikke akkurat den beste oppladninga.

Men alt i alt er jeg veldig fornøyd med årets Birkebeinerløp. Arrangementet er fantastisk bra, godt organisert og det er alltid kjekt å være på gamle kjente trakter.

Skovalg: Altra Superior 3.5